Nyheter/drifts informasjon

“Julaften på hytta” + juledikt

En liten  jule historie jeg skriver når jeg nå sitter her alene julaften og ribba er klar i ovnen.

Det var en typisk norsk jul, og familien var klare for å dra opp til hytta. Bilen var pakket til randen med ski, gaver, ribbe – og en god mengde julebrus, øl og en flaske akevitt far hadde spart på siden ifjor.

På vei opp til fjellet kom snøen overraskende tidlig, og bilen begynte å skli på veien. Plutselig, på det glatte føret, ruller bilen rett inn i en brøytekant. Bagasjeluken spretter opp, og før noen får sukk for seg, ruller drikkevarene ut av bilen og nedover bakken i vill fart – som små snøballer på rømmen.

“Der gikk akevitten!” roper far fortvilet, mens mor prøver å holde seg rolig.

Svigermor, som har sittet i baksetet og klaget på radiokanalen hele veien, sukker dypt: “Ja ja, det er vel bare passende. Først akevitten, og nå må vi sikkert steke ribba i en ovn som har gått i stykker også!”

Etter en nervepirrende kjøretur, der mor holder et fast grep om dashbordet og far bannes over hver sving, ankommer de hytta – klar for en koselig julefeiring. Men idet de åpner døra til hytta, slår kulden mot dem som et iskaldt håndtrykk fra nissen selv. Strømmen har gått og svigemors tese om at varmeovnen har streiket fullbyrdes! 

Mens barna begynner å bygge snøhuler inne, gjør far et tappert forsøk på å steke ribba i peisen. Men tiden løper fra ham, og innen de endelig setter seg til bords, er ribba like svart som natten ute.

Svigermor, som aldri går glipp av en sjanse til å ytre sin mening, sier tørt: “Vel, jeg har hørt om røkt ribbe, men dette er vel mer… forkullet?”

Som om det ikke var nok, banker det plutselig på døra. Alle snur seg overrasket – hvem kan det være på en snøstormens kveld? Døra åpnes sakte, og der står naboen, kledd som en nisse – men ikke med gaver. Nei da, han holder på de siste flaskene med julebrus og øl som rullet av bilen tidligere.

“Nå var det like før snøen tok dem,” sier han med et glis. “Men jeg tror akevitten har tatt en tur på egenhånd – den fant jeg ikke.”

Far stirrer ut i mørket og sukker: “Jaja, hvem trenger gaver fra nissen når man har svigermor og brent ribbe?”

Og slik ble det en jul familien aldri glemte – med eller uten akevitt!

Mitt lille dagens juledikt: 

På julaften sitter jeg alene,
ribba steker, i mitt stille kjøkken hjørne.

Savner barna som jobber med omsorg og stell,
men her ved bølgene trives jeg vel.

Drømmer om fjell, en hvitkledd juletid,
mens Middelhavets bølger gir ro og fredelig strid.

Tror ikke på nissen, men på menneskets gode kraft,
en styrke vi deler, som gir verden sin sjarm og livet saft.

Ingen gaver her, men jeg gir det jeg kan,
ønsker rettferdighet til hver eneste mann.
La oss reflektere, og handle med kløkt,
for en bedre verden, som vi  sammen har “fucked”.

 

God Jul!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *