Staten tjener også på årets % lønnsoppgjør!
Dagens tanke ![]()
Hvor mye tjener Staten i næringslivets lønnsoppgjør?
Arbeidsgiveravgiften (AGA) er ikke varslet med prosent nedsettelse, men beregnes av ny brutto inntekt!
Nå er AGA på toppen av lønnskostnaden og ingen sier noe ? Selv offentlig sektor betaler AGA!
Nå er AGA med som ekstra inntekt og kostnad til staten og kostnad for bedriftene med % som lønnsveksten.
Hva med å redusere AGA i Norge?
Reflektert edruelig sannhet og økonomisk helhets matematikk savnes!
Hvis det blir f.eks. en lønnsvekst på 5,3 % ……. så blir det 5,3 % høyere sum i AGA !
Hvor skal bedriftene (les de fleste små bedrifter) i Norge ta pengene fra i en sterk konkurranse ?
Det er også påfallende at offentlig sektor med gode lønninger nå også blir utsatt for en større kostnad fordi …:
Den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye inntekter ble innført i 2023 og videreført nå i 2024. Avgiften er på 5 prosent av inntekt over en viss grense. Innslagspunktet ble økt noe i 2024, fra 750 000 til 850 000 kroner.
Husk det skal betales arbeidsgiveravgift av lønn, pensjon, ytelser og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag.
Skatt er også ofte basert på prosent beregning.
Flat skatt – Trinnskatt – Rettferdig skatt ?
X prosent av mye er mye og x prosent av lite er lite !
Mattekunnskap og prosentregning tilsidesettes kanskje for ofte til fordel idelogi og åpenhet om simulerte beregnings kalkyler om de i det hele tatt finnes.
Faktum er at vi skatter flere ganger på samme inntekt/vare/tjeneste!. Skatt på skatt og når du kjøper en vare benytter du penger som du allerede har skattet av (og som arbeidsgiver har skattet av kanskje 1-4 ganger) for å betale ny skatt osv. osv……
Helhetsvurdering for næringslivet og kostnad i offentlig sektor (les våre penger). Jeg er ikke ekspert, men jeg hører ingen politiker, journalist eller noen snakke om en reell fakta analyse/konsekvens analyse om helheten!
Staten bruker arbeidsgiveravgiften til å finansiere blant annet sykepenger, pensjon og arbeidsledighetstrygd til landets innbyggere. Er det forklaringen på at dette ikke røres/diskuteres fordi vi allerede her har en eksplosiv kostnads vekst ?
Årsak til lønnsvekst/krav er jo basert på prisvekst vel ?
Hva er det som skyldes konsum index og inflasjon?
% beregnede skatter og avgifter som staten selv kan beslutte/kontrollere ville ved nedsettelse påvirket lønnsoppgjør og kostander for alle! Dette er min påstand og hvis det er korrekt er jo det hele noe vi naivt ikke skal akseptere. Det kan da spekuleres i om hvem som styrer dette med hvilke hensikter og/eller med hvilken helhetsanalyse? Bidrar fagforeningenes eksperter kunnskapen om helheten?
Inflasjon/import /valuta og rentenivå påvirker noe, men det blir ikke mer økonomisk lønnsomt i en vinn-vinn for folket hvis man ikke ser helhets bilde og lar skattene bestå mens overskudds penger strømmer inn til staten og fond!
Å senke avgifter på drivstoff og strøm i fjor som andre land gjorde, hadde staten tjent penger på !
Enkel – se bare på MVA beregningene!
Hvis MVA trekkes bort på drivstoff vil f.eks. staten ta det igjen fra MVA oppgjør hos bedriftene!
Og husk her er MVA 25 % på toppen av avgifter som også kunne senkes !
Disse tallene ble ufravikelig påvirkende til vår prisvekst, rente og lønnskravs vekst!
Vinnerne er ikke folket ! Vinneren er staten, og bankene viser gode overskudd!
Hvor er helhets analysen ? Hva mener du ? Dette blogg innlegget stiller spørsmålet.
_________________________________________________________________________________________________
Prisstignings refleksjoner og fakta om AGA
KPI og vårt grunnlag for prisvekst generelt.
Høye strømpriser ga grunnlag for vekst og ga grunnlag nå for nedgang slik jeg oppfatter.
Logikken vil da være at (også med tanke på rente) man skulle ha redusert skattene(avgiftene) på strøm og drivstoff! Og også nå! Staten drar inn pengene uansett og krav om lønnsvekst som koster ville kunne blitt redusert!
Hvem mener noe klokt motsatt av dette jeg her mener?
Er/var det ikke slik at årsaken til prisfall i år skyldes primært lavere strømpriser?
se info om prisindeksen på SSB.
Journalister og helhets argumenter for renter og inflasjon benytter KPI /prisstigning om hverandre.
Se her hvordan SSB selv holder KPI tall uten energivarer ….
“Inflasjon måles gjerne ved hjelp av konsumprisindeksen (KPI), som beskriver utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) kan brukes som et mål på underliggende utvikling i konsumprisene, eller underliggende inflasjon “.
Hvordan regne ut prisstigning:
((ny verdi – opprinnelig verdi) / opprinnelig verdi) * 100 % = endring i prosent.
Avgiften betales av lønn og annen avgiftspliktig godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold.
Avgiftssatsene fastsettes av Stortinget hvert år:
| Sone | Ordinære næringer | Landbruk og fiske |
| I | 14,1 % | 14,1 % |
| Ia* | 14,1 % | 10,6 % |
| II | 10,6 % | 10,6 % |
| III | 6,4 % | 6,4 % |
| IV | 5,1 % | 5,1 % |
| IVa | 7,9 % | 5,1 % |
| V | 0 | 0 |
| Ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 850 000 kroner | 5,0 % | 5,0 % |
* I sone 1a skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil
differansen mellom:
- det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift
og
- det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 prosent
er lik fribeløpet.
I 2023 var fribeløpet 500 000 kroner per foretak. For godstransport på vei i sone 1a er fribeløpet 250 000 kroner.
For det overskytende avgiftsgrunnlaget brukes satsen på 14,1 prosent.
