«Vår yr» og kjærlighetens flammehav feller deg.

Spirer blomster, er det tegn på at det snart er sommer.

Vår biologiske romantikk er klar for lek.

Vi deler smil og gode minner lages, kanskje dette blir vår store ekte kjærlighet.

På skogens sti vi holder hånd og lystrålende følger med og danser.

Hjertet banker litt ekstra mens vi går der snøen har smeltet gjennom løv.

Forelskelsen som yrer kan ikke bare være forbigående tøv.

Ut fra skogen vi kommer under solens blafrende skinn,

en ny urban verden åpner seg.

Plutselig er jeg kjent med venneflokken din.

Vårens kraftige kribling er på gang.

Nå blant nye venner og spiren til livet i dansens sang.

«Våryre» vi foran andre leker kinn mot kinn.

Det kiler i magen når begge tenker at den andre er bare min, min.

Vårens mildhet og pryd der knoppskudd og nye grønne blader

gir oss håp om kjærlighet og bare lykkelige dager.

Solens kyss gir nå varmere temperatur i lyse og lengre dager.

Vennskap vokser ut fra vinterdvalen med tro på at denne kjærligheten varer.

Under himmelens favn, hvor fuglene kvitrer fri,

fødes håpet som vårens egen lykke sti.

Vår er sannhet og oppblomstring i harmoni.

Herlig energier hos oss gjør at vi mellom fire øyne ikke føler for mer å si.

En symfoni av evighetens herlige favn av savn,

kjenner på hjertens lengsler uten forklarende navn.

Skrevet av Kjell E. Larsen .