Jeg uttaler meg ikke om enkeltsaker!
Hører du ofte politikerne si dette?
Jeg forstår til dels årsakene til at dette er en kommunikasjons retorikk som benyttes.
Det betyr likevel ikke at jeg alltid er enig. Dette må vi ha en debatt om, slik at benyttelsen er i samsvar med faktisk norsk lov og ikke kun for politikerne/deres partier eller makt byråkratiets egen interesse.
Hva er forskjell på lov og selvkonstruert praksis? Hvem styrer hvem med denne autopilot retorikken?
Hvis ikke lokal politikerne skal engasjere seg som borger ombud i enkelt saker, blir det jo litt rart.
Kan dette faktisk benyttes når politikeren rett og slett ikke har tid eller vil bry seg? Er det ok ?
De skal jo være våre ombud og er valgt av velgerne nettopp for samfunnet og enkeltindividet.
Hvor mange saker av samme tema er aktuelt for at noen tar sakene opp til løsning og rettsikkerhets beskyttelse mot byråkratimakt? Hvor mye makt har politikerne egentlig hvis byråkrati prosesser og enkeltindivider i offentlig sektor kan ture frem uten at politikerne eller den 4. statsmakt kan kreve debatt og innsyn for å kvalitetssikre?
Prosesser vi snakker om som kan påvirke en borgers opplevelser, resultater, liv og rettigheter bør tas opp av en politiker uansett, og særlig når den virker unik eller særskilt. Det er når det er A4 avvik at systemhuller settes på prøve og avsløres. Det er en normal “demokrati bjørnetjeneste” som praktiseres (som i rettssystemet) når noe ikke er identisk med presedens. 
Konsekvens -og avvikshåndtering av alle avvik, selv med et tilfelle, gir samfunnet, byråkrati system og politikernes borgervern verktøyet sammen med holdningsendringer, læring og konsekvenser.
Det vil hindre urett, korrupsjon, minske feil som medfører nye feil, mindre cyber & sikkerhets hull for rikets sikkerhet. Tilliten til de folkevalgte og de mange flinke byråkrater ville også nettopp styrkes.
I dag er det fortsatt lett å bli hetset fordi de varsler/krever! Det kan se ut som etater/avdelinger i stat organiseres uten at egne ansatte egentlig vet hvem som styrer hva. Da er det ikke lett for borgerne eller politikerne heller.
Er det et tilfeldig eller et taktisk faktum? La oss høre mer om et bærekraftig daglig offentlig voksende system!
Det er dessverre dårlig stelt med innovasjon, avvikshåndtering eller faktisk prosesser for å rydde opp i feil i offentlig sektor hvis ikke noen utenfor krever det!
Det er ikke sort/hvitt – men det er et faktum dessverre at det ikke er kultur for å innrømme feil og rydde opp!
Husk at hvis en politiker kun “delegerer” kravet til ansvarlig enhet på vegne av borgeren, partiet eller en selv, skjer det kanskje/sjelden noe. Ofte er resultat for borgeren helt tilfeldig, også ved forvaltningsorden i saksbehandlings prosesser! Jeg mener ikke at politikeren skal overstyre forvaltningsprosesser, men problemet er at systemet gir politikeren naiv mulighet for å gi fra seg den egentlige ombuds -og kontroll makten!
Er det ikke faktisk politikerne som er satt til å passe på dette og ikke at de som utfører hele tiden kun i praksis for det meste kan passe på seg selv? Hvor ser vi presedens for konsekvenser? Generelle prosesser for saksbehandling, vedtak, domstoler og klagemuligheter, er mer tilrettelagt for beskyttelse av “systemet” enn en borger ofte, er min påstand. Hvis du ikke ser det har du kanskje ikke viljen/evnen grunnet ikke minst vår positive og naive tro i vårt “tunnelsyn” bilde. Hadde jeg vært politikere eller byråkrat, hadde jeg også hatt tunnelsyn her!
Sterke påstander mener du kanskje, men husk:
“Organiseringen, praksisen og demokratiet er aldri bedre enn det svakeste leddet!”.
Jeg oppfordrer også her generelt at du reflekterer over hvem det er i vårt samfunn som utnytter/kan utnytte våre svake hull! Skal politikerne få borgernes tillitt og reell makt for folket og mulighet til å tette igjen ubalansen i systemene med hensyn på demokratisk idelogi, må endringer til snarest!
Den enste som kan endre det bilde er et større sømmelig engasjement fra politikerne eller media!
“Bilde” blir i alle fall mer ønskelig korrekt dersom politikerne var nøytrale med hovedfokus på borgeren!
Politikerne burde vel bidra til mer “Åpenhet uten mulighet for å skyve ting under matta i offentlig sektor”.
Har egentlig politikerne makt hvis dette ikke er mulig? Hvem får kontrollen hver gang en politiker ikke tar ansvar med sitt tunnelsyn i sin hverdag og overlater saken til byråkratiet selv og andre maktpåvirkere?
De som politikerne forventer tar ansvar har ikke i praksis “eierskap med privat konsekvens”, er det da godt nok?
Begynn med å uttale dere om enkeltsaker, innhent eventuelt fullmakter og forhold dere til loven, ikke regler!
Byråkratene kan også misbruke og/eller misforstå lovene og benytter samme retorikk ovenfor for politikerne.
Hvem har laget presedens for denne villedede retorikken? Er vi naive? Er politikerne ikke for folket lengre?
Er trenden at politikerne bryr seg mer om sin egen karriere og partiet etc. fremfor sakene til de som har valgt dem?
Jeg synes at dersom en politiker har fullmakt fra en borger (som i prinsipp ofte er juridisk mer rettighetsbelagt enn de som hindrer innehar) , så burde noen fremprovosere slik rettighet fremfor og la makten lage sin egen falske presedens.
Det er ikke ukjent for meg at noen ønsket å gjøre noe med dette ved å innføre kommuneombud.
Det ble en reflekterende historie. Den skal jeg ikke dele her. Men la oss ta den generelle debatten!
Hadde ikke Erik Bye et poeng?
Politikere har en viktig rolle som borgernes ombud, men det finnes situasjoner hvor de lovlig og legitimt kan nekte å uttale seg om enkeltsaker. Dette kan skyldes flere faktorer, inkludert juridiske begrensninger, etiske hensyn, og politiske vurderinger. La oss utforske disse situasjonene nærmere.
Juridiske Begrensninger
Taushetsplikt:
- Politikere kan være bundet av taushetsplikt i saker som involverer sensitive personopplysninger, nasjonal sikkerhet, eller konfidensiell informasjon som de har fått tilgang til gjennom sine verv. Eksempelvis kan saker som er under etterforskning av politi eller rettsvesen være underlagt taushetsplikt.
Personvern:
- Politikere må respektere personvernlovgivningen (som GDPR i EU/EØS) og kan derfor ikke kommentere saker som kan avsløre personlige eller sensitive opplysninger om enkeltindivider uten deres samtykke.
Pågående Rettssaker:
- For å sikre rettferdig rettergang, kan politikere avstå fra å kommentere pågående rettssaker for ikke å påvirke utfallet eller gi inntrykk av å forsøke å påvirke domstolenes uavhengighet.
Etiske Hensyn
Upartiskhet:
- Politikere kan unngå å kommentere enkeltsaker hvor de har en personlig interesse eller hvor de kan bli anklaget for inhabilitet. Dette er viktig for å opprettholde tilliten til at de handler upartisk og i allmennhetens interesse.
Representasjon av Hele Samfunnet:
- Selv om politikere skal være borgernes ombud, må de også veie enkeltindividers interesser mot allmennhetens interesse. I noen tilfeller kan de derfor avstå fra å ta stilling til enkeltsaker som kan sette dem i konflikt med større samfunnshensyn.
Politiske Vurderinger
Strategiske Prioriteringer:
- Politikere må ofte prioritere mellom mange saker. De kan velge å fokusere på bredere politiske temaer fremfor enkeltsaker for å maksimere deres innflytelse og effektivitet.
Politisk Risiko:
- Noen saker kan være politisk sensitive eller kontroversielle. Politikere kan derfor velge å ikke uttale seg for å unngå politisk skade eller konflikt som kan svekke deres evne til å oppnå sine politiske mål.
Når Bør Politikere Uttale Seg?
Til tross for disse begrensningene, er det viktig at politikere oppfyller sin rolle som borgernes ombud, spesielt når det gjelder å beskytte individers rettigheter. De bør derfor:
Transparent Kommunikasjon:
- Forklare hvorfor de ikke kan uttale seg om en sak når de avstår, for å sikre åpenhet og opprettholde tillit hos publikum.
Advokere for Rettferdighet:
- Selv om de ikke kan kommentere på enkeltsaker, bør de arbeide for systemiske løsninger som adresserer de underliggende problemene som enkeltsaker kan avdekke.
Bruke Sin Stemme Strategisk:
- Politikere bør bruke sin plattform til å fremme rettferdighet og ansvarlighet når det er mulig, og sikre at de handler i borgernes beste interesse.
Min konklusjon til debatten
Politikere har i noen tilfeller legitime grunner til å avstå fra å uttale seg om enkeltsaker på grunn av juridiske, etiske, eller politiske årsaker. Samtidig har de et ansvar for å representere borgerne og beskytte individers rettigheter. Balansen mellom disse hensynene krever nøye vurdering og kommunikasjon for å sikre at de opprettholder sin rolle som borgernes ombud mens de respekterer nødvendige begrensninger.
Min mening at “autopiloten” ikke behøver benyttes eller aksepteres.
I mange tilfeller kan enkeltindividet gi fullmakt og mange hindringer er dermed absolutt juridisk avklart!
Alternativet er også å tenke nytt med mer bærekraftig innovasjon i offentlig sektor med vinn-vinn styrt ledelse.