Matvareprisene i Norge?
Noe er vel galt med informasjonen om de norske matvareprisene! ?
Blir vi forbrukere lurt eller ligger det forklaringer bak det kjempe prishoppet vi nå ser i Norge?
Det kan umulig være p.g.a. inflasjon og den norske valutaen!
Bonusen til kjedene kommer fra prisene som betales av forbruker! Det er vel nettopp at også forbruker som faktisk finansierer eventuelle ekstrakostnader som offentlige bøter også! Famler Næringsdepartementet og Konkurransetilsynet med viten og vilje eller forstår de ikke mekanismene i hvordan kjedene kan øke prisene så mye, og derfor slippe unna med det ?
Dette vil mange med meg ha bedre svar på. Ja, takk til bedre informasjon og debatt. Hva mener du ?
Ja, det er ikke mitt fagfelt, men jeg var med på butikkdata tidlig på på 80 tallet, kan en del om distribusjon/retail/kjeder/B2B/B2C/import generelt og blir vel reflektert nok etter å ha drevet tidligere med www.grensehandel.info i vel 13 år.
Jeg ønsker mer enkel åpenhet om landbruksnæringen, matvarekjedene, JM og reell toll/import fakta nå!
Den generelle diskusjonen om prisene i norsk dagligvarehandel handler oftest om:
Høye matvarepriser: Norge har et av de høyeste prisnivåene i Europa når det gjelder dagligvarer. Dette skyldes en kombinasjon av høye avgifter, toll på importerte varer, og markedsstrukturen hvor få aktører dominerer bransjen. Dette kan føre til mindre konkurranse og høyere priser for forbrukerne.
Svak konkurranse: Norge har bare tre store dagligvarekjeder – NorgesGruppen, Coop, og Rema 1000. Denne konsentrasjonen kan føre til svakere konkurransepress enn i land med flere aktører, noe som igjen kan bidra til at prisene holdes høyere enn nødvendig.
Leverandør-avhengighet: De store dagligvarekjedene kan ha betydelig makt over leverandørene, og det kan være vanskelig for mindre leverandører å få tilgang til markedet. Dette kan begrense forbrukernes valg og føre til mindre priskonkurranse.
Prisøkninger på budsjett produkter: Det er rapportert om prisøkninger på budsjett merker som First Price, noe som kan være spesielt bekymringsfullt for forbrukere som søker rimelige alternativer. Når disse prisene øker betydelig mer enn andre varer, kan det tyde på at selv lavpris produktene blir påvirket av markedsmakt og svak konkurranse.
Joint marketing (JM) i norsk matvarehandel refererer til et samarbeid mellom leverandører, grossister og dagligvarekjeder for å markedsføre bestemte produkter eller produktkategorier sammen. Dette innebærer ofte felles kampanjer, reklameinnsatser og promoteringer, hvor både leverandørene og kjedene bidrar økonomisk eller gjennom andre ressurser. Målet er å øke salget av bestemte varer, skape merkelojalitet og forbedre butikkens helhetlige tilbud.
Hvordan fungerer JM i norske matvarekjeder/grossister/leverandører?
Samarbeid om kampanjer: Leverandører og kjedene samarbeider om markedsføringskampanjer. Dette kan inkludere rabatter, “2-for-1”-tilbud, eller kampanjer med fokus på spesifikke høytider som jul eller påske.
Finansiering: Ofte deler leverandørene og butikkjedene på kostnadene ved markedsføringskampanjene. Leverandørene kan tilby rabatter på produktene til kjedene for å kompensere for tapte marginer, eller bidra med økonomisk støtte til reklamekampanjer.
Butikklayout og plassering: Leverandører betaler ofte for premium plassering i butikker. For eksempel kan leverandører av brus eller snacks betale for å få produktene sine plassert i nærheten av kassen for økt synlighet.
Digital markedsføring: I de senere årene har joint marketing også blitt mer digitalisert, med kampanjer som spres via sosiale medier, nettbutikker og kundeklubbene til dagligvarekjeder som Meny, Kiwi, eller Rema 1000.
Reguleringer: Det norske dagligvaremarkedet er svært regulert, og det er strenge krav fra Konkurransetilsynet om at slike avtaler ikke skal undergrave konkurransen eller føre til misbruk av markedsmakt fra de store kjedene.
Hvordan fungerer dette kontra resten av Europa?
Konsentrasjon av markedet: Norge har et svært konsentrert dagligvaremarked sammenlignet med mange andre europeiske land. De tre største kjedene (NorgesGruppen, Coop, og Rema 1000) kontrollerer nesten hele markedet, mens det i andre europeiske land ofte er flere aktører. Dette gjør at joint marketing i Norge ofte er mer dominerende og har større innvirkning, ettersom det kan være vanskelig for mindre aktører å få innpass.
Reguleringer: I Europa har mange land også reguleringer som skal forhindre urettferdig samarbeid mellom leverandører og kjeder, men i Norge er dette mer strengt regulert. I mange europeiske land ser man et mer aggressivt prisfokus i joint marketing-tiltak, særlig i land som Tyskland og Spania, hvor det er mer konkurranse mellom dagligvarekjedene.
Digital markedsføring: Europeiske kjeder har ofte mer avanserte digitale strategier i joint marketing, spesielt i Vest-Europa hvor netthandel med dagligvarer er mer utbredt. I Norge er digitalisering av joint marketing på vei opp, men det har vært tregere å implementere.
Involvement of private labels: I mange europeiske land spiller private labels (butikkens egne merker) en viktigere rolle i joint marketing, der kjedene markedsfører sine egne produkter mer aktivt. I Norge er dette også tilfellet, men andelen private labels er lavere enn i land som Storbritannia eller Frankrike, noe som gir leverandørmerker større rom i joint marketing-samarbeidet.