Høstens rohet jeg finner

I Norge farger høsten bladene rødt,

Vinden river og regnet pisker røft.

Folk haster forbi, jakker trukket opp, men inne på kaféen, er jeg alene på min laptop.

Ensom, men fri, med tastaturet som venn,

Remote fra en skjerm, til og fra – igjen.

Fra kaldt norsk regn til spansk varm luftfuktighet,

I begge land er jeg alene, men det er egen frivillighet.

I Alicante skinner solen mildt,

Bølgene slår mot en sandstrand stilt.

Ingen regn som trommer på tak,

Kun varme dager, lett med ny konsulent, gründer eller saksbehandler sak.

Jeg bader i sjøen, føler saltet mot kroppens hud,

Frihet i bølger, hjertet fylles men ser ingen havfrue brud.

Mennesker overalt, men få jeg kjenner,

Likevel en varme som hele kroppen brenner.

I Norge, jakke og skjerf i kjølig vind,

I Spania, solbriller og vin som passer inn.

Maten er rik, men det er ikke bare smaken,

Det er friheten som følger, og roen uten budsjett katastrofe på flere «laken».

Singel og fri, men med to hjem til hver sin tid,

Norge med kulde, Spania med solen vakker og blid.

Fra fjell til strand, fra vind til sol,

Jeg skriver meg gjennom høsten, finner min ro med ord.

(Skrevet av (c) Freelance Kjell 5.oktober 2024)